Jeg er vel kanskje litt "rar" sånn. Når enkelte (eller.... faktisk ganske mange?) klager og er misfornøyd med kroppen sin, pga strekkmerker etter svangerskap, så klarer jeg ikke helt å forstå hvorfor akkurat det er så ille. Jeg er faktisk glad i mine, på en måte, og stolt av de - jeg kan se på de når jeg ser meg selv i speilet, og få en god følelse. De er fine minner over tiden jeg bar barna mine i magen min. 3 keisersnitt har jeg også, så magen min er full av gode minner. Og etter at jeg hørte denne benevnelsen på strekkmerker - "Permanente barnetegninger på mammas kropp", så blir det litt ekstra spesiellt også.
Så fantastisk benevnelse på strekkmerker :) love it...og bildet er max....kan jeg bruke det som dagens ordspråk hos meg??
SvarSlettIkke sant! Jeg falt helt for denne benevnelsen når jeg hørte den første gangen, og det understreket så veldig det jeg også selv har følt når jeg har sett på strekkmerkene jeg har på min kropp. Noen sier jeg er rar når jeg sier jeg er glad i strekkmerkene mine, men det må vel være bedre å være glad i de enn å gå å gremmes over de. ;)
SvarSlettBare å bruke bildet. ;) Falt pladask når jeg fant det selv også. :)
:-) Flott innlegg.
SvarSlett