Heklet Hello Kitty Lue og litt til

Kom over en oppskrift på denne bloggen, på en heklet Hello Kitty-lue. Kjempesøt! Jeg er ganske fersk når det gjelder hekling, strikker mest selv. Men jeg har da klart å hekle to par "converse" til baby, så jeg tror jeg skal klare å hekle denne luen. ;) Hadde vært morsomt å prøve i allefall. Gøy å prøve noe nytt`og en gyllen anledning til å prøve å utvikle hekleferdighetene mine, som foreløpig er ganske spinkle. Tror småsnuppene mine ville blitt veldig søte med en slik lue hver. Ikke sant? ;) Men først må jeg finne ut hva "magisk ring" er, slik at jeg i det heletatt kan få begynt på hekleprosjektet. Vel og merke når riktig garn og heklenåler er kommet i hus.
 
Ellers har jeg et par andre "prosjekter" jeg har lyst til å prøve meg på. Bl.a. påfuglhekling (broomstick lace).  Denne heklemetoden gir bl.annet vakre skjerf, sjal, babytepper mm. Arbeidet ser veldig avansert ut, men når jeg har sett instruksjonsvideoer på youtube, så ser det faktisk ganske så enkelt ut, bare man får treningen i å holde alle maskene på rett plass. Endelig har jeg funnet noe jeg kan bruke "jetpinnene" mine til. ;) Var innom en pandurobutikk i danmark for et par år siden, og fant strikkepinner str. 20. Måtte jo bare kjøpe de, uten å ha noen klar formening om hva jeg skulle bruke de til og liggende til "pynt" har de gjort siden. Men de ble med hjem, på grunnlag av at jeg hadde et svare strev med å finne pinnestr. 18 til et veldig tykt garn jeg kjøpte en gang. Og jeg endte opp, etter mye strev og leting etter riktig pinnestr, med å bruke pinnestr. 15 og å strikke veldig løst. Når man først kommer over utstyr det er vanskelig å få tak i, må det jo bare med i handlekurven... Ikke sant? ;) Kjekt å ha, plutselig får man brukt for det. ;p

Jeg har også funnet igjen en strikkemetode jeg bare har hørt om, som på "magisk vis" skal gi lange, luftige skjerft ved å strikke halvparten av lengden, for så å rekke opp halvparten av maskene igjen. Dette skal definitivt prøves. ;) I tillegg så trenger ungene litt flere raggsokker og jeg har i allefall ei monsterbukse til i planene. På pinnene har jeg et par lommetøfler til meg selv som må bli ferdige. Ser ut som jeg har litt håndarbeidsprosjekter på "to do"-lista mi nå. :)

Når barna sover

Stillheten har senket seg i stuen, barna sover, JEG kan bestemme hvilken TV-kanal som skal stå på og slenge beina opp i sofaen og slappe av. Det er stille, veldig stille...

Rart med det, ennå så full rulle det kanskje har vært på dagen, ennå så sliten man er når det nærmer seg barnas leggetid, så går det ikke lange tiden før man begynner å savne de - ennå de ligger på rommet sitt bare få meter unna. Man får lyst til å legge seg ned sammen med de og bare se på de, se på de puste, se på de sove sin søteste søvn. Man kan bli stående å se på de, ta på de dyna som er sparket av og luske de litt i håret. Og nei! Der holdt jeg på å vekke de! Phu... De sovnet igjen. ;)

Det er fantastisk å være mamma. Ja, slitsomt også, men godt slitsomt. For man får så mye tilbake. Jeg har mange ganger tenkt på det; "Hva var vel livet før man fikk barn?" Det er en fantastisk følelse, det å kjenne små armer kaste seg rundt halsen på deg. Eller at de kaster seg rundt beina dine, fordi de skal klemme deg der og da. Å kjenne en barnehånd som tar din hånd og vil holde den. Som stryker på deg og sier "Mamma". Gir våte kyss og vil dele en halvspist brødskive med deg. Det varmer.
Ja, frustrasjoner er det jo også. Det hører jo også med til det å være mamma, det er ikke til å komme vekk fra. Barn som trasser, barn som søler, barn som krangler. Men det er jo bare slik det skal være. Personlighetene skal formes, de skal lære, de skal ha egne meninger og prøve og feile. Så får man verdens beste klem, og plutselig er all frustrasjonen som kom frem et øyeblikk, glemt. Men av og til, er det også godt når barna sover, selv om man savner de, ennå de bare ligger på rommet ved siden av.

How to Knit Short Rows

Jeg har strikket noen monsterbukser til jentene mine. (Monsterbukser er så kule!) Det finnes mange oppskrifter der ute, det er bare å google og velge en eller kombinere flere for å få den buksa man selv vil. Jeg har brukt i hovedsak denne oppskriften, men strikket beina etter en annen. Men det som har vært en liten utfordring når jeg har strikket buksene, er at det har lett dannet seg hull når jeg har strikket forhøyningen til buksebaken, der munnen skal være, slik at jeg har måtte jukse til under trådfestingen med å skjule hullene med maskesting. Ekstra-arbeid og skikkelig irriterende. Men nå har jeg funnet, forhåpentligvis, teknikken for å unngå disse hullene, takket være strikkeverden og YouTube. Spent på å prøve ut dette, på neste bukse jeg skal strikke.

Hva skulle man gjort uten YouTube? Der har jeg lært mye rart. ;)

Strikkeverden.net

Som jeg har nevnt, så liker jeg å holde på med litt håndarbeid, fortrinnsvis strikking. Om du er som meg, så kan jeg tipse om et flott forum for oss som liker å strikke. Strikkeverden! Her kan vi skravle både om strikking, ikke strikking, dele oppskrifter, spørre etter hjelp om det er noe man lurer på eller står fast på, dele linker til oppskrifter, få tips, inspirasjon, vise det vi har laget - aka skryte litt. ;) Ja, det meste. Det er mange medlemmer allerede, og forumet har vokst i en rekordfart. Men det trengs -og er plass til ennå fler medlemmer! Jo flere jo bedre! Det som er så flott med strikkeverden, er at der spiller det ingen rolle om man er nybegynner eller gammel og dreven i "faget". Det er rom for alle aldersgrupper og alle kunnskapsnivåer. Og hva er vel ikke bedre enn det? Registrer deg og bli med du også, da vel!

Strikkeverden har også en facebook-gruppe som vokser i rasende fart. Over 5000 medlemmer siden nyttår. Kom igjen, besøk strikkeverden på facebook du også da vel, og trykk Liker! Innimellom blir det delt ut lekre Goody Bags med masse flott oppi, til en av de heldige tilhengerene. :D

Det første blogginnlegget

Ja, nå har jeg jo hatt denne bloggen en stund, med mer eller mindre "store" ambisjoner om å forsøke meg på blogging. Og man ser jo hvor lagt jeg har kommet i det arbeidet, sant? Hehe... Men ett sted må man jo begynne. Og hva skal jeg blogge om? Tja, litt av hvert som jeg føler opptar meg i øyeblikket, tenker jeg. Kommer til å blogge litt om hobbyen min som er håndarbeid, litt om barna, litt om kattene eller de så alt for mange tragiske historiene man hører om dårlig dyrehold.
Og kanskje jeg også blogger litt om en sykdom jeg må leve med også. Der er ikke alltid like greit å få forståelse for hvordan det er å leve med en kronisk sykdom og finne den rette ballansen av å bli behandlet som "alle andre" og det å også av og til måtte trenge litt mer tilrettelegging enn hva "friske" trenger i hverdagen. Det å takle "Gapet mellom individ og samfunn", kan være blir et tema jeg tar opp her innimellom. Stort sett går alt greit, like greit som det gjør hos de aller fleste, men andre ganger så møter jeg på noen hindringer som det kan være litt utfordrende å komme seg rundt eller over. Men hva er det ikke man sier? Alt ordner seg for snille piker? Så det finnes stort sett en løsning på det meste, man må bare bruke kreativiteten litt og en smule stahet.

Og hvem er så jeg? Jeg kan jo gi litt av meg selv her, så kan resten komme oppgjennom som bloggen min blir utformet.

Jeg er ei jente/dame i første halvdel av 30-åra. Har samboer, to små barn og 3 katter. Liker å holde på med litt håndarbeid og annet småplukk, det blir for det meste strikking. Men jeg liker å lære meg litt nye ting også. Har reist en del og liker å oppleve og se nye steder. Synes også det kan være gøy med både matlaging og kakebaking. Og med to små barn i hus som skal feire både bursdager og andre merkedager, så vil det komme passende anledninger til å forsøke seg på morsomme kaker. Jeg er hjemme på heltid med barna. Jeg har en kronisk sykdom og en funsjonshemming som gjør at det ikke har vært så greit å komme seg ut i jobb. Mye har vært forsøkt, men ikke noe har vært vellykket. Men jeg velger å se det positive i det, jeg har muligheten til å følge opp barna uten at de må tilbringe meste av dagen i barnehagen fra de er ett år og vi kan kose oss med akkurat hva vi selv ønsker, uten stress og mas med å rekke barnehage og jobb på morgenen -og uten stress og mas for å rekk hjem for å lage middag før det er sengetid. Ikke at det er noe galt i barnehage, våre barn kommer nok også til å innom barnehagen en tur før de skal på skolen, men vi kan bruke barnehagen som et ekstra tilskudd i hverdagen, når vi føler oss klare for det.

Alt i alt, er jeg vel ganske allsidig, tror jeg, samtidig som jeg liker å ha beina godt planta på jorda.