torsdag 10. mai 2012

10. mai - Verdens Lupus-dag!




10. mai, er verdens Lupus-dag. Den ble markert for første gang, i 2004 og blir markert i flere land, for å sette fokus på sykdommen og gjøre flere mennesker oppmerksomme på Lupus (SLE). Ved å øke kunnskapen om Lupus, kan man redde liv!

Det står mer om World Lupus Day her, om du ønsker å lese mer.




søndag 6. mai 2012

"No-Knead-Bread" - Hjemmebakt brød uten anstrengelser

Jeg har forsøkt meg på noe som for meg er nytt. Brødbaking helt uten anstrengelser. Altså, ikke noe elting og knaing, hverken med kjøkkenmaskin eller for hånd. Høres ikke det fint ut?

Ikke noe er som hjemmebakt brød, men dessverre blir det ikke så ofte jeg baker, fordi det tar litt for mye tid. Det er liksom så tiltak å bake brød.

Men med "No-Knead-Bread", så vil jeg si at brødet nærmest baker seg selv. Det er ikke gjort i en fei, men deigen bare står der og godgjør seg, og det er null elting og knaing. Du trenger egentlig bare så vidt å røre sammen ingrediensene - ja og sette deigen lang nok tid i forvegen da, så man må planlegge bitte litt. Så skal deigen stå tildekket i 12-20 timer, før du heller den ut på et bakepapir med mel på, bretter sammen deigen lett en gang fra hver side, etterhever i et par timer og så steker i stekeovnen, i en gryte med lokk.

Resultatet, et utrolig saftig, luftig og mykt brød, med den herligeste crispy skorpe. Jeg synes betegnelsen "knaprig" passer bra her. Jeg hørte det knitret i skorpen når jeg tok ut brødet av ovnen og gryta.

Du trenger til dette brødet: 

500 g hvetemel
1/4 ts tørrgjær
1 1/4 ts salt
400 ml vann

Bland det tørre sammen i en bolle og hell på vann. Rør lett og raskt sammen til en deig, bare akkurat til ingrediensene er blandet. Det tar deg sånn ca 5 min å sette deigen, så trenger du ikke tenke på den på minst et halvt døgn. Det er helt riktig at deigen skal være litt våt, løs og klissete. Dekk til bollen og la den stå til heving i 12-20 timer.

Ha et bakepapir på bordet, drysset med mel. Hell den hevede deigen forsiktig på papiret - help evt til med en deigskrape/slikkepott. Bruk godt med mel og brett inn deigen en gang fra hver side - evt en bretterunde til (se link med video).

Legg deigen på bakepapiret med brettekanten ned - pass på at det er mel på papiret. Legg bakebollen over deigen og hev videre i to timer. 

Etter 1,5 time, sett stekeovnen på 250 grader og sett gryta/forma du skal bruke, inn i ovnen mens den varmer seg opp. Det må være lokk på gryta/forma og det må tåle å stå i stekeovnen. Ei jerngryte er fint å bruke.

Når deigen har hevet seg i to timer, ta ut gryta og vipp deigen oppi gryta. Brettekanten vil nå komme opp. Sett på lokk og sett gryta inn i stekeovnen. La den stå der i 30 min. Ta så av lokket og senk varmen til 220 grader og la brødet stå i ytterligere 15 min. 

Ta ut brødet av gryta/forma og la det avkjøle seg på en rist. Brødet skal høres hult ut når du dunker i bunnen på det. 

Oppskriften har jeg funnet på bloggen: "Mat på bordet", og der er det hele 50 oppskrifter på forskjellige varianter av dette fantastiske brødet! Her kan du også se bilde for bilde hvordan du baker brødet og også en god instruksjonsvideo

Hvorfor elte og kna, når man kan gjøre det så mye enklere? Også så godt som det ble!


Ser det ikke godt ut?




torsdag 3. mai 2012

Brennesle - ikke bare ugress som gjør vondt å komme borti...

I går kveld, fikk jeg et innfall - jeg fikk plutselig lyst til å lage brenneslesuppe.

Og bare sånn for å få sagt det med en gang, brennesle slutter å "brenne" når den blir kokt eller tørket. ;)

Har hørt om brenneslesuppe, men aldri smakt det selv. Så i dag var det ut å prøve å finne brennesle. Vi hadde litt i hagen her, ikke så mye, men jeg fant nok til å lage suppe av. Så naboen hadde litt, så det spørs om jeg ikke får spørre pent om jeg kan få brenneslen hans, så jeg kan forvelle og fryse ned litt til senere bruk.... Hehe... ;)

Til suppe, trenger man:

Ca. 1 liter med friske nye skudd av brennesle. Gamle skudd og store blader er visst beske og tråe. Bruk hansker eller poser på hendene når skuddene klippes og samles. Disse skal skylles godt.

Jeg brukte min "basis suppeoppskrift" som jeg bruker til så mangt og tok utgangspunkt i når jeg lager spinatsuppe. Brennesle likner litt på spinat i smaken og kan erstatte spinat i mat. Den er visst også ennå mer næringsrik enn spinaten også.

1/2 - 1 grovhakket løk og 1-2 kinesiske hvitløk (hvitløk uten fedd) grovhakket, surres blankt og mykt i en kjele. Må ikke brunes!

Hell over 1 l vann og ha i to hønsebuljongterninger. Kok til buljongterningene har løst seg opp. Ha i brenneslen (ca. 1 l med blader/skudd) og kok opp.

Mos alt med stavmixer.

Ha i ca. 2 dl fløte, smak til med salt og pepper og kok opp.

Ferdig!

Serveres med smilende egg og brød til.

Brenneslesuppe med smilende egg og brød

Denne suppen falt i smak hos både store og små. Eldstejenta mi forspiste seg på den stakar, så hun ble helt gåen. Hun drakk suppe fra skålen sin og jeg kom ut av tellingen hvor mange ganger jeg forsynte henne... Hun skulle bare ha mer og mer. ;)

Brennesle er jo også supersunt! Den inneholder masse go'saker som kroppen vår trenger. Jeg ser at noen kaller brenneslen for superfood. Billig er det også, man finner den jo gratis ute og er man "heldig", har man den i hagen sin. Bare unngå å plukke der som hunder luftes og hvor det er sterk forurensning pga biltrafikk.

Brenneslen er best på våren, både med tanke på smak og næringsinnhold. Utover sommeren, når planten blir større, så blir det mindre næringsinnhold i brenneslen.

Jeg har funnet dette, på Urtekilden:

Urtekilden:
Tidlig på våren, når skuddene er blitt omkring 15 cm høye, er brennesle en verdifull matplante som de fleste synes smaker godt. På denne tiden av året inneholder urten opp til tre ganger så mye proteiner som kål. Bladene kan kokes som spinat, og de har høyere næringsinnhold og mindre oksalsyre enn spinaten. Bladene inneholder også karoten (forløper for vitamin A) og vitamin C i samme mengde som i spinat. På grunn av det høye innholdet av vitamin C, kunne brennesle i eldre tider være til god hjelp mot skjørbuk om våren. Etter midtsommer avtar innholdet av vitamin C i planten raskt. Hele planten er rik på klorofyll og mineraler, særlig på jern, fosfor, magnesium, mangan, sink og silisium, pluss en rekke sporstoffer. Brenneslen er enkel å anvende som tørket urt. Man knuser tørkede blader til et pulver og bruker 1-2 spiseskjeer daglig i maten, for eksempel i grøt eller supper. Bladene er også fine å bruke i form av urtete, som er en styrkende drikk man gjerne kan drikke et par kopper av daglig.


Brennesle inneholder både flovonoider, aminer (histamin, kolin, acetylkolin og serotonin), glukokvinon og mineraler, som kalsium, kalium, kiselsyre og jern. Brennesle er også rik på klorofyll, sisilium, vitamin A, B og C,

Egenskaper og virkning av brennesle: vanndrivende, urindrivende, utrensende, rensende (sammen med løvetann, blir effekten større), avgiftende, blodstyrkende, sammentrekkende, blodstillende, øker blodgjennomstrømningen til huden, galledrivende, stimulerer nyrefynskjon, er god for fordøyelsen, stimuleimmunstyrkende, blodsukkersenkende, allergimiddel, mot forstørret prostata og betennelseshemmende.

Det høye innholdet av vitamin C letter jernopptaket, og pga høyt jerninnhold, er den god ved jernmangel og anemi. Utvortes har planten blitt brukt mot eksem, flass og andre hudproblemer.
  • Utrensende: Brennesle brukes mest grunnet den utrensende effekten. Den er vanndrivende, øker urinproduksjonen og fjerne avfallsstoffer. Sammen med løvetann, økes effekten. Den lindrer også mange hud- og leddproblemer.
  • Sammentrekkende: Brennesle stopper eller demper blødninger fra sår og nesen samt sterke mensturasjonsblødninger.
  • Allergi: Brennesle brukes i behandlingen av høysnue og insektsstikk. Neslejuice kan brukes ved nærkontakt med brennesle.
  • Annen bruk: Bladene hjelper mot anemi og øker melkeproduksjonen hos ammende (amme-te, inneholder stort sett bl.annet tørket brennesle). Roten brukes mot godartet, forstørret prostata. Brenneslesalve er effektivt mot eksem.
Brennesle skal vistnok også virke betennelsesdempende og virke lindrene på symptomene til leddgiktpasienter (sies det).

Man kan bruke bladene ferske og varmebehandlet i supper, paier og erstatte den med spinat (den minner også om spinat i smak).  Eller man kan forvelle brenneslen og fryse den til senere bruk, eller tørke den. Man trekke både ferske og tørket brennesle til te.

OBS!: Brennesle inneholder en del nitrat, som omdannes til nitritt i kroppen og bør ikke gis til barn under ett år. Nitritt hindrer transporten av oksygen til kroppens celler. Spedbarn under ett år, er spesielt utsatt fordi de opptar nitritt raskt i blodet. Derfor bør man vente med store mengder av slike matvarer til barnet er over ett år - Brennesle bør heller ikke varmes opp flere ganger.(Det samme gjelder for spinat).