Kronisk syk, nybakt mamma og trenger hjelp med babyen?

Visste du det? At, far kan, dersom mor blir sykemeldt, ta over permisjonsukene til mor? Også mors 6 første obligatoriske uker  etter fødsel. Det kreves at det dokumenteres at mor er for syk til å ta seg av babyen alene og en funksjonsbeskrivelse av legen.

Pga min sykdom og min funksjonshemming, så er vi i den situasjon at jeg trenger avlastning med babyen. Derfor har vi med alle tre barna, fått innvilget at far har fått overta alle permisjonsukene på selvstendig grunnlag, selv om jeg ikke har vært i aktivitet (jobb/skole). Denne ordningen gjelder kun dersom man har behov for hjelp med den nye babyen - ikke for evt andre barn man har.

Jeg ønsker å opplyse om dette, fordi det ikke er alle som er klar over at dette går an, ikke blir informert om det og også har fått beskjed om at det ikke går an - og det til tross for at det står klart som et alternativ på permisjossøknadene og i veileder.

Denne permisjonen må søkes etter at fødselen har funnet sted, selv om man kanskje vet allerede før fødselen, at man trenger hjelp og avlastning med babyen.

Hva gjør mor når du som far mottar foreldrepenger som ikke er fedrekvote?

Det stilles krav til mor når du skal ha foreldrepenger som ikke er fedrekvote, uansett om mor har rett til foreldrepenger eller ikke. Hvor mye du kan få i foreldrepenger, er avhengig av hva mor gjør og om hun gjør det på heltid eller deltid.
Når du skal ha foreldrepenger som ikke er fedrekvote, må mor enten

• arbeide helt eller delvis
• ta godkjent utdanning på heltid
• ta godkjent utdanning i kombinasjon med arbeid som til sammen blir heltid
• være helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet på grunn av sykdom eller skade eller være innlagt i helseinstitusjon
• delta i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere
• delta i kvalifiseringsprogrammet for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne

Fra "Foreldrepenger til far, som ikke er fedrekvote - NAV

Mange av oss med lupus (og en del andre kroniske sykdommer), har en del smerter, økt søvnbehov og nedsatt muskelkraft og mange andre plager som gjør hverdagen mer utfordrende, samt en dagsform som kan snu nærmest på minuttet. Da kan det være god hjelp og en god trygghet å ha noen tilstede som kan avlaste, når man trenger det. Å ligge med en dundrende lupushodepine og et barn som trenger stell der og da, kan være en liten utfordring, om man ikke har hjelp tilgjengelig.

Og trenger du hjelp med søknadsprosessen? Be revatologen din om å sette deg i kontakt med sosionom.

Lenge siden siste blogginnlegg...

Ja, nå er det virkelig lenge siden jeg har skrevet noe her inne. Jeg har tenkt på det flere ganger, at jeg skulle så gjerne skrevet, men så har det kommet andre ting som har opptatt tiden min i stedenfor. Så ble det ingen skriving den dagen heller. ;) Og i mellomtiden, siden siste innlegg, har det skjedd mye.

Eldstejenta begynte i barnehagen i høst og jeg har søkt inn mellomste i barnehagen fra høsten av. De blir så fort store! Jeg har gjennomgått nok et svangerskap - svangerskap nr. 3 og i desember, fødte jeg jente nr. 3, ved hjelp av et planlagt keisersnitt. Denne gangen var det planlagt allerede fra starten av svangerskapet av, siden jeg har hatt to keisersnitt fra før av og det ble en noe dramatisk vending på fødsel nr. 2.

Dagen før dagen, 37+3 - siste magebilde før fødsel. Rart at det går an å savne litt en såpass stor mage, men jeg synes det har vært fantastisk å gå gravid, alle tre gangene - til tross for litt svangerskapsplager.

Igjen, har formen min under svangerskapet vært bedre enn hva som er normalen for meg, sånn med tanke på Lupus'en. Ja, bortsett fra at jeg gikk med mykoplasma fra oktober til utpå nyåret da. Men når jeg endelig fikk antibiotika 3 dager før fødsel, fordi jeg også begynte med bihulebetennelse da, så så vi enden på mykoplasmaen også - selv om hosten faktisk sitter litt i ennå... Men Lupusen har i allefall vært rolig.

Sovende ulv (Canis lupus)

Og nytt denne gangen, etter fødsel, er at jeg får lov til å amme! Ny kunnskap og ny informasjon kommer stadig, og siden forrige svangerskap, så har det kommet ny viten om en type medisin jeg bruker (Imurel), som tidligere ikke har vært anbefalt å amme med. Men nå er det helt greit - selv om noen fortsatt holder på det gamle, at det ikke er anbefalt. Men denne gangen har jeg fått klarsignal fra ei som har drevet forskning på medisiner i forbindelse med amming og svangerskap. Noe som jeg selv synes også var veldig godt.

Man venner seg til flaskemating, men det er unektelig mye enklere å amme, synes jeg. Mer plass i stelleveska, mindre oppvask og det er lettere å sovne igjen om natten, siden man slipper å opp for å blande melk. Vet ikke om det er tilfeldig, men jeg synes faktisk også formen min holder seg bedre, lenger etter fødsel denne gangen. Tilfeldigheter? Eller har ammingen også en positiv effekt på meg?

- Så det lønner seg å undersøke, spørre og grave. Selv om man har undersøkt tidligere, så kan informasjon og kunnskap endre seg med tiden. Jeg har undersøkt ang amming med alle tre barna og denne gangen så ga det "belønning". 

Uansett, så koser vi oss veldig. Hektisk ja, men mye kos også, selv om man av og til henger ganske så skutt i sofaen på kvelden, etter at ungene har lagt seg. Vi har jo nå 3 barn, veldig tett. 20 mnd mellom nr. 1 og nr. 2. og knappe 24 mnd mellom nr. 2 og nr. 3. Og de to eldste er jo i en krevende alder nå. Men det er så verd det! Selv om det er søskenkjærlighet her og de krangler så busta fyker opptil flere ganger om dagen, så ser jeg at de også har utrolig mye glede av hverandre og kan leke veldig godt med hverandre også. ;)

Og for å svare på forhånd på det spørsmålet jeg så ofte får for tiden; "nå er det vel nok, vel?" og "dere er vel ferdige nå, vel?" - Hvem vet, tiden får vise. ;)