mandag 16. april 2012

I dag er det 2 år siden du ble borte, bestefar...


Skulle ønske det var telefon i himmelen, så jeg kunne ringe deg og høre stemmen din igjen. Jeg tenkte på deg i dag, men det er jo ikke noe nytt. Jeg tenkte på deg igår og dagene før det. Jeg tenker på deg i stillhet, jeg sier ofte ditt navn. Alt jeg har igjen er minnene og et …bilde i ramme.




I dag er det 2 år siden jeg fikk beskjeden fra pappa - beskjeden om at du hadde sovnet inn. Uventet, for du var i fin form, dagen før. Man sier at det liksom ikke er så tungt og uventet, når eldre mennesker dør. Man vet at det uansett vil skje en dag. Men det kan være uventet nok for det. Og det er så veldig trist allikevel. Bestefaren min, som hadde gått gjennom så mye i livet. Var ikke du udødelig da?


Du rakk å bli oldefar til to barn, to jenter, før du ble borte. Men du rakk akkurat ikke å treffe den da, minste av de. Vi skulle bare feire eldstejenta sin 2-års dag noen dager senere, så hadde jeg tenkt vi skulle besøke deg. Men det rakk vi akkurat ikke. Og i etterkant, har du fått to oldebarn til! Fire små, flotte jenter er du oldefar til, bestefar. Og tre av de jentene, er mine. :)


Vi hadde mye morro vi, bestefar. Når jeg var lita. Det kommer jeg aldri til å glemme. Som vi herja og tulla! Beste, snilleste bestefar. 


Jeg håper du har det bra der du er nå, hvor det nå enn er? Jeg er glad i deg, bestefar. Jeg savner deg, og jeg tenker ofte på deg. 



8 kommentarer:

  1. Glad i deg vennen! :-)

    SvarSlett
  2. Herlig blogg vennen! Klem fra tante :-)

    SvarSlett
  3. Så utrulig rørandes du skriv. Slike bestefarer skulle vart evig dem.

    Anne S

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk :) Ja, de skulle vart evig, disse bestefedrene...

      Slett
  4. Ja det var en snill og god bestefar du hadde, veldig bra skrevet. Klem mamma :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Mamma :) Ja, han var snill og god - og ikke minst, tålmodigheten selv :)

      Slett

Legg gjerne igjen en kommentar, så blir jeg glad :)