onsdag 29. februar 2012

Kronisk syk, nybakt mamma og trenger hjelp med babyen?

Visste du det? At, far kan, dersom mor blir sykemeldt, ta over permisjonsukene til mor? Også mors 6 første obligatoriske uker  etter fødsel. Det kreves at det dokumenteres at mor er for syk til å ta seg av babyen alene og en funksjonsbeskrivelse av legen.

Pga min sykdom og min funksjonshemming, så er vi i den situasjon at jeg trenger avlastning med babyen. Derfor har vi med alle tre barna, fått innvilget at far har fått overta alle permisjonsukene på selvstendig grunnlag, selv om jeg ikke har vært i aktivitet (jobb/skole). Denne ordningen gjelder kun dersom man har behov for hjelp med den nye babyen - ikke for evt andre barn man har.

Jeg ønsker å opplyse om dette, fordi det ikke er alle som er klar over at dette går an, ikke blir informert om det og også har fått beskjed om at det ikke går an - og det til tross for at det står klart som et alternativ på permisjossøknadene og i veileder.

Denne permisjonen må søkes etter at fødselen har funnet sted, selv om man kanskje vet allerede før fødselen, at man trenger hjelp og avlastning med babyen.

Hva gjør mor når du som far mottar foreldrepenger som ikke er fedrekvote?

Det stilles krav til mor når du skal ha foreldrepenger som ikke er fedrekvote, uansett om mor har rett til foreldrepenger eller ikke. Hvor mye du kan få i foreldrepenger, er avhengig av hva mor gjør og om hun gjør det på heltid eller deltid.
Når du skal ha foreldrepenger som ikke er fedrekvote, må mor enten
  • arbeide helt eller delvis
  • ta godkjent utdanning på heltid
  • ta godkjent utdanning i kombinasjon med arbeid som til sammen blir heltid
  • være helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet på grunn av sykdom eller skade eller være innlagt i helseinstitusjon
  • delta i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere
  • delta i kvalifiseringsprogrammet for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne

Fra "Foreldrepenger til far, som ikke er fedrekvote - NAV

Mange av oss med lupus (og en del andre kroniske sykdommer), har en del smerter, økt søvnbehov og nedsatt muskelkraft og mange andre plager som gjør hverdagen mer utfordrende, samt en dagsform som kan snu nærmest på minuttet. Da kan det være god hjelp og en god trygghet å ha noen tilstede som kan avlaste, når man trenger det. Å ligge med en dundrende lupushodepine og et barn som trenger stell der og da, kan være en liten utfordring, om man ikke har hjelp tilgjengelig.

Og trenger du hjelp med søknadsprosessen? Be revatologen din om å sette deg i kontakt med sosionom.

6 kommentarer:

  1. Hei!
    Jeg er helt ny når det gjelder lupus.
    Det jeg lurer på er, når man får leddsmerter....er det best å la være å ta smertestillende ( tanke på å beskytte nyrer og lever ) eller er det mer skadelig å holde ut med smerten ( slik at "lupus angriper mer" )?
    Takker på forhånd!

    SvarSlett
  2. Hei du!

    Det med når man skal ta smertestillende, og når man skal prøve å la være, er i grunn en hårfin balansegang man må finne ut av selv, samen med legen sin.

    Lupusen angriper ikke mer ved at man holder ut smerten. Og smertestillende i seg selv, demper ikke sykdommen, kun smerten. Smertene i seg selv, kan riktig nok være tegn på en urolig sykdom, men man kan også ha kroniske smerter i lenger eller kortere perioder, til tross for rolig sykdom.

    Men man kan bli veldig sliten både fysisk og psykisk av å gå med sterke smerter og noen kan komme inn i en "ond sirkel", om man lar smertene gå sin gang, ved at de blir kraftigere og vanskeligere å få bukt med, dersom man drøyer for lenge med å prøve å smertestille. For enkelte, kan også det å bli veldig sliten, psyikisk og fysisk, være en trigger til at lupusen kan bli litt urolig, slik at det kan få ringvirkninger den vegen. Men lupus kan arte seg veldig forskjellig fra pasient til pasient og det er derfor ikke mulig å si hvordan akkurat du vil reagere med å gå med smertene.

    Selv har jeg blitt kjent med smertene mine, og kjenner hvilke smerter jeg kan la være og som kan gå over ved at jeg legger meg ned og slapper av, sover eller tøyer og masserer litt på det vonde, og hvilke som bare blir sterkere og sterkere om jeg ikke tar noe smertestillende, slik at jeg må over på sterkere saker over en periode, for å få bukt med det.

    Av og til er det også vel verd det å ta smertestillende for å orke å kunne være litt sosial og kunne reise på tur eller være med på aktiviteter - å bare ligge hjemme å pleie smertene og ikke orke eller klare noe annet, er ikke så godt for psyken heller. Det kan bli ensomt, kjedelig og stusselig.

    Hvorvidt du skal ta smertestillende og hvor ofte, må du avtale med legen din. Noen tåler mer enn andre av slike medisiner, og legene kan se på blodprøvene om det blir hardt for leveren din med medisinene. Klart, så lite som mulig er det beste, men man skal leve også.

    Snakk med legen din, få resept på smertestillende som legen mener passer best for deg og dine smerter (og sammen med dine medisiner, om du bruker noen). Få veiledning på hvor ofte og hvor lenge du kan bruke smertestillende.

    Det finnes også andre metoder man kan forsøke, som varme- og/eller kuldepakninger (obs, varme skal man ikke bruke på betente ledd), badekar, svømming, lett tøying, lette øvelser, avspennings-/avslapningsøvelser, massasje osv... TENS (puter med elektriske impulser) kan også hjelpe enkelte, dersom du er interssert i å forsøke alternative metoder.

    Jeg har selv brukt paracet som ganske fast og regelmessig smertestillende, sammen med andre preparater, over flere år, og kroppen min har tålt det fint, men så har jeg også blitt kontrollert med blodprøver jevnlig, for å sjekke lever og bruk av smertestillende er i samråd med legen min.

    Men vi er som sagt individuelle, på hva og hvor godt vi tåler slikt. Men de fleste jeg vet om og kjenner med lupus, tar regelmessig smertestillende og har gjort det over flere år, uten at kroppen (lever og nyrer) har tatt skade av det. Det handler om å føle man har livskvalitet oppi det hele også, om man lever med smerter i hverdagen.

    Håper du ble litt klokere av et noe diffust svar. Som sagt, medisinering er veldig individuelt og skal være i samråd med lege, spesiellt det som er over tid. Men jeg mener man av og til må "ofre levra litt" for å kunne ha det bra, både fysisk og psykisk, også, dersom man lever med kroniske smerter. ;)

    SvarSlett
  3. Hei Ulvemamma!
    Vil bare fortelle at jeg har tagget deg i bloggen min. Håper det er greit? :)
    Hilsen lillelupus.
    http://lillelupus.blogg.no/1330849989_hvilke_blogger_leser_.html

    SvarSlett
  4. Hei lillelupus! :)

    Så koselig. Det er helt greit. ;)

    Hilsen "Ulvemamma" :)

    SvarSlett
  5. Kjære ulvemamma;) flott blogg jeg tilfeldigvis kom over! Er selv trebarnsmor, har katt, fantastisk samboer og liker å strikke, ja, så har jeg Lupus;) har lagt deg til på hjem siden min, fortsett å blogg kjære du;) mvh Line, Stavanger

    SvarSlett
    Svar
    1. Så koselig at du har kommet innom bloggen min. Skal si vi har mye til felles ;) Bloggen har dessverre ligget litt "død" en stund nå, pga skrivetørke og pc-trøbbel og tasteløst tastatur som har gjort det litt tungvindt å følge opp. Men nå har jeg nytt skriveredskap her, så det spørs om jeg ikke skal få klart å få blogget litt til i fremtiden nå. ;) Koselig at du har lagt meg til.

      Slett

Legg gjerne igjen en kommentar, så blir jeg glad :)